fisher king dance scene

Liten snutt fra filmen "Fisher King", der det danses i Grand Central Station, New York.

12. august 2007

Da er vi vel hjemme igjen, etter noen lange flyturer og en natt som forsvant. Alt er gått greit, men vi er vel ikke helt i toppform og klare for ny uke med jobb og fotballskole. Det blir nok tidlig i seng. En fantastisk ferie er slutt. Takk for følget!

11. august 2007

Dagen i dag blir trolig såpass forutsigbar at jeg like godt kan skrive om den før den har begynt, mens jeg vet at jeg har nettdekning. Vi skal inn til flyplassen igjen og drive omkring til flyet vårt går, kl. 19.10. Det blir nok en spennende og innholdsrik dag vi sent vil glemme. Det blir en lang flytur også, med mellomlanding i Paris. Lander på Gardermoen kl. 14.55 lokal tid. Norway - here we come.

10. august 2007

Så var det avreise fra Houston. Vi fikk pakket sakene, som hadde vokst betraktelig siden sist, og ble kjørt ut til flyplassen. Der skulle det vise seg at avgangen var utsatt et par timer, så det ble en lang og hyggelig venteperiode som alle satte stor pris på.

Til slutt var flyet i luften, og tre timer og ni minutter senere landet vi på JFK Airport i New York. Lett yr, og faktisk ganske kaldt. Særlig i forhold til Houston. Vi tok taxi til nærmeste Howard Johnson, et ganske sjabert hotell, der vi hadde bestilt rom. Tre overtrøtte barn ligger i øyeblikket og spreller i sengene. God natt.

9. august 2007

Siste hele dag i Houston... Vi tok en tur inn til downtown, City Hall og ned i tunnellsystemet. Merkelige greier. Tunneler med spisesteder og butikker, som binder forretningsbyggene sammen. Vi spiste lunsj der nede, tok en tur opp i Chase Tower (Texas' høyeste bygg, på 75 etasjer), før vi dro hjem til bassenget.

Glemte visst å nevne at det var en liten mann som lærte seg å svømme i går. I dag både stuper han og tar "360". Ivrig liten fyr. Nå bærer det mot middag, med mulighet for en liten handletur til kvelden. Det er særlig en litt større mann her, som har planer om å gå til anskaffelse av et luftgevær. Skulle være en smal sak her hvor hver tredje bilist har et våpen i bilen.

8. august 2007

Nokså innholdsløs dag for undertegnede. Har nok gått på en smell, og ble i grunnen liggende og sove hele dagen. Resten av flokken hadde krefter nok til å begi seg ut til Katy Mills, et shopping-mekka et stykke unna. Utpå kvelden dro vi alle sammen til Lupe's for å spise middag. Nam-nam.

7. august 2007

Denne dagen ble tilbrakt lokalt i Houston, med en ekskursjon i "nærmiljøet". Her må man jo ut på en firefelts motorvei bare man skal bort til kiosken. Vi kjørte bort til et område som heter Montrose, der det etter sigende skulle være litt koselig, hipt og kult. Altså et svært passende område for oss. Vi var innom noen små butikker og et kunstmuseum, Menil. Der var det dessverre stengt, men vi kom oss inn på Rothko-kapellet (bildet), et kapell for alle slags trosretninger. Stilig og stemningsfullt.

Fryktelig varmt i dag. Vi spiste lunsj på Cafe Empire, og satte etter hvert kursen hjemover for å bade litt og tenne opp grillen. Så nå blir det middag.

6. august 2007

Dagen startet med pakker og sang på sengen. Men så var det ut i verden igjen. Vi spiste frokost på hotellet, før vi la veien innom Alamo en gang til, denne gangen innenfor åpningstid. Særlig var minstemann opptatt av å se klærne til Davy Crockett og kanskje noen pistuser og geværer. Han ble godt fornøyd.

Så bar det til Sea World, der vi tilbrakte resten av dagen. Berg-og-dalbaner, show med spekkhoggere og delfiner, samt bading. Veien hjem ble lang, og ganske mørk. Men vi holdt oss våkne bak rattet og kom trygt hjem.

5. august 2007

Vi dro av gårde fra Austin etter en rask frokost på hotellet. Vi kjørte mot Bandera, men la turen innom San Marcos, der det har klumpet seg en mengde outlets med billige klær og den slags. Enkelte fikk handlet litt, før vi kjørte inn i Hill Country.

Bandera er en gammel cowboy-by, som ser ut som den er klippet rett ut av en film. Artig sted. Så var det å komme seg til San Antonio.

Vel framme på hotellet, satte vi fra oss bagasjen og gikk bort til Alamo, fortet der texanerne ble slaktet ned av mexikanerne i 1836, men som like fullt er ”the shrine of texan freedom”. Det var vel først og fremst slavehandelen de forsvarte, men det snakkes det ikke så høyt om. Her falt blant annet Davy Crockett.

Litt bading og stell på hotellet, så var vi klare for den berømmelige River Walk, en ganske så overfylt turistmaskin. Her må man bestemme deg for om det er kunstig og kvalmt, eller kreativt og koselig. Jeg havnet vel et sted midt i mellom. Vi fikk spist, drukket og kom oss hjem i seng.

4. august 2007

Vi kom oss avgårde relativt tidlig, og skulle altså til Austin, verdens musikkhovedstad. Det var ikke mer enn et par timers kjøring, så var vi framme. En fin avveksling etter Houston, som er ganske paddeflat og kjedelig, når sant skal sies. Og det skal det jo noen ganger.

Austin er hovedstad i Texas, og en ganske sjarmerende by. Moderne høyhus, staselige bygninger (blant annet Capitol) og litt mer sjabre strøk (6th street) i skjønn forening. Vi ruslet litt rundt, med et avbrekk med bading i Barton Springs, en dam som fylles av en naturlig kilde. Faktisk litt kaldt i vannet.

Da kvelden falt på, stilte vi oss opp sammen med noen hundre andre på Congress Avenue Bridge for å se flaggermusene legge ut på nattens jakt. Der holder nemlig verdens største urbane flokk av Mexican free-tailed bats til. Og de flakset rundt, dog ikke i den store svermen vi hadde forestilt oss.

Til slutt vendte vi nesen mot hotellet, et Best Western-hotell litt i utkanten av byen. Vi ble litt urolige da det hang en advarsel på veggen om at cricket-sesongen er i gang, og at disse litt ekle og nokså store skapningene gjerne vil inn på rommene. Men vi fant ingen, og skal nok sove godt.

3. august 2007

Rimelig sløv dag i Houston. Det er varmt og fuktig, men ikke så ille som det kan være, får vi høre. Kjørt litt rundt, barna har badet en del i bassenget. Lunsj på Madeleine, litt rundt i butikker.

Hjemme igjen ble det litt mer sløving, før verten og jeg tok oss en tur ut. Endte på en bar, med god stemning og godt øl. Resten av familien satt hjemme og spiste etter sigende en herlig TexMex-middag.

Alt er klart for helgeturen, som går til Austin og San Antonio, med en overnatting på hvert sted. Hjemme igjen på mandag, og vet ikke helt om jeg får rapportert i mellomtiden.

2. august 2007

Vi kom oss ut av det noe shabby Motel Super 8, og satte i første omgang kursen mot Greenwich for å spise frokost. Kjørte gjennom både Old Greenwich og resten før vi fant oss et frokoststed. Fantastisk mange enorme hus og enorme eiendommer.

Deretter bar det mot New York og JFK Airport for å ta fly til Houston. Flyet var et par timer forsinket, men vi kom da fram til slutt. Varmt, klamt, men koselig hos gode venner. Her blir vi en snau uke. Vi får se hva vi finner på i morgen.

1. august 2007

Siste dag ved Lake Winnipesaukee. Vi startet dagen med frokost på Little Jimmy’z i Farmington. Pannekaker og omeletter og ristet brød til den store gullmedalje. En skikkelig frokostbule. Så var det tilbake til hytta for å ta noen siste turer på vannski og tube, hive i seg litt mat og pakke bilen.

Det bør kanskje sies noen ord om denne ”hytta” vi nå har bebodd i en uke. Den er vel heller hva i alle fall jeg ville kalle et ganske så romslig hus. Tre meter fra vannet, med brygge og ”carport” til båten. ”Hytta” har to etasjer og hadde ingen problemer med å gi god plass til to familier. Ellers er hytta utstyrt med alt man kunne ønske seg (dog ingen mobildekning og ikke trådløst nett).

Etter noen rørende avskjedsscener var vi atter på vei, denne gangen sørover, med kurs for Greenwich og Stamford, der vi hadde bestilt rom på Motel Super 8. Vi kjørte nokså direkte, og fant motellet som ved magi, helt uten kart eller veibeskrivelser. Et nokså ”seedy” overnattingssted, men rimelig. Middag tok vi på en Subway i nabolaget.

31. juli 2007

Ny dag med knallvær. I dag skulle vi ut og fly. Verten er jo pilot, må vite. Og han hadde leid en Cessna 172 på Laconia Airport. Vi fikk en halvtimes tur hver på vingene, og de som ville fikk til og med styre (men ikke si det til noen). Cessnaen er et 4-seters lite fly, og det husket en del selv om været var strålende. På et tidspunkt ville piloten prøve en "stall", og de som vet hva det er, vet også at det kilte ganske voldsomt i magen.

Alle kom seg heldigvis trygt ned på landjorda igjen. Så var det tilbake til hytta, med bading og vannski. Og nå er grillen varm, så det er på tide å avslutte.

30.juli 2007

Og i dag skulle vi ha den store shopping-dagen. Vi kom oss avgårde i 10-tiden, tok frokosten på Dunkin' Donut og satte avsted mot North Conway, der alle factory outletsene befinner seg. Kjente og ukjente merker - billig. Det ble handlet klær og sko over en lav sko (ha-ha). Det var vel til og med jeg, som ikke er den store shopping-helten, som gjorde de fleste kjøpene. Timene og pengene gikk, og middag spiste vi på Applebee's. Så var det hjem, slitne og blakke. Til et glass hjemmelagd strawberry margarita.

29. juli 2007

I dag var den store Boston-dagen. Vi prøvde å komme oss avgårde relativt tidlig, men klokka ble vel 11 før vi var på vei. Vi la turen innom (utom) Gloucester og Cape Ann for å smake litt på strandlivet før vi satte kursen mot mer urbane strøk. Fine strender, men litt Hvalstrand-følelse etter å ha blitt vant til vår rolige krok i Lake Winnipesaukee.

Etter litt bading og sandslottbygging, satte vi oss i bilen og kjørte til Boston. Det vil si, etter advarsler om grusomme trafikkforhold både i guideboken og fra lokale kjentfolk, satte vi bilen fra oss i Riverside og tok toget inn. Det vil si, vi hadde tenkt å ta toget. Her fikk vi litt NSB-følelse, for det var buss for bane det meste av veien, noe som gjorde at turen inn til sentrum tok en del lenger tid enn vi hadde tenkt.

Men inn kom vi, og ettersom vi ikke hadde all verdens med tid, tok vi den lettvinte løsningen og fulgte Freedom Trail. Det er en rute som er godt merket og som går forbi de viktigste historiske høydepunktene i byen. Boston er jo en by som er spekket med amerikansk historie, særlig knyttet til uavhengigheten i 1776.

Så mye mer ble det ikke tid til, i og med at vi måtte tråkle oss hjem også. Men vi fikk et godt inntrykk av byen. Veldig hyggelig og sjarmerende. Hjemme igjen i tolv-tiden, med et par sovende barn, og ett lesende.

28. juli 2007

Regn i dag. Men varmt og godt likevel. Vi hadde egentlig tenkt å fly over Winnipesaukee i småfly, men på grunn av været utsatte vi det til tirsdag. Vi var innom flyplassen, og på veien dro vi innom Wal Mart. Lunsjen spiste vi på Patrick's. Da kvelden kom dro vi voksne fra alle barna og spiste hummer på Sandy Point. Barna klarte seg fint alene, og det gjorde jammen vi òg.

27. juli 2007

Slapp dag i New Hampshire. Det er varmt og klamt, og det beste er egentlig å oppholde seg i vannet. Det blir mye bading. I dag har vi egentlig ikke gjort så mye. Vi har vært en tur på den lokale K-mart, der barna har sett den nye Simpson's-filmen, mens mødrene har fått stelt neglene og jeg har vimset rundt i bokhandel og platesjappe. Lunsj på Chinese Buffet. Harry og smakløst, men mye og godt.

26. juli 2007

Nok en dag er over, den første hele dagen ved Lake Winnepesaukee i New Hampshire. Her er det godt og varmt, både i lufta og i vannet. Bading er ikke noe problem, selv for en frossenpinn som meg. Vi bor i et flott sommerhus rett ved vannkanten. Vi har båt til disposisjon, og har vært på tur til Wolfeboro, samt diverse turer rundt på vannet, både med "tube" og på vannski. Et riktig sommerparadis.

25. juli 2007

Vi kom oss ut av motellet og tenkte oss ut på Cape Cod. Men først måtte vi ha frokost. Vi stanset i Falmouth, der vi fant oss en liten frokostrestaurant. Så kjørte vi videre utover. Vi skjønte etter hvert at det ville ta for lang tid å kjøre helt ut til spissen, Provincetown, så vi tok en avstikker ned til kysten, rett før Hyannis, i en bukt som het Craigville Beach. Der fikk Selma badet litt mens vi andre vasset, og så smakte vi på den lokale clam chowder. Fantastiske strender og nydelige hytteområder. Men dyrt å parkere og langt mellom de offentlige strendene.

Vi bestemte oss for å snu, og kjøre nordover til Plymouth. Vi hadde allerede bestilt billetter til Mayflower II og Plimoth Plantation. Vi dro først til båten, som ligger ved kai i Plymouth. Båten er en tro kopi av den opprinnelige Mayflower, som ingen vet hvor er blitt av. Mayflower II er bygd i 1957, og har gjort samme reisen som den første båten. Utrolig at drøyt hundre mennesker gjorde turen over Atlanteren i en såpass liten båt, en tur som tok to måneder i 1620.

Plimoth Plantation ligger litt sør før Plymouth, og har blant annet en landsby som skal være en autentisk gjenskapt landsby fra 1627. Innbyggerne er skuespillere som snakker slik de gjorde på den tiden, og som oppfører seg slik også. De har sin egen historie som de holder seg til og forteller om. Nevner du noe fra vår tid, skjønner de ikke hva du snakker om. Det er også en indianerlandsby der, som er slik de bodde da pilegrimene kom.

Fra Plymouth kjørte vi mot Boston, der vi hadde tenkt å være noen timer. Vi skjønte fort at vi ikke ville få nok tid hvis vi skulle rekke fram til Winnipesaukee. Derfor kjørte vi tvers gjennom, og tok heller en stopp i Salem, åstedet for de beryktede hekseprosessene på 1690-tallet. Der fikk vi også spist litt. En vanskelig by å finne fram i, men vi fant til slutt veien ut, og satte kurs for New Hampshire og sommerstedet der vi skal være en uke hos venner. Kom fram ca. 22.30, til et fantastisk hus ved en fantastisk innsjø. Dette er sommersted for de mer velsituerte. Blant annet har Drew Barrymore visstnok et feriested her.

Vi fikk oss et hyggelig kveldsmåltid med ost, kjeks og vin, og så var det bysselalle.

24. juli 2007

Så var dagen kommet for å forlate New York for denne gang. Vi sto relativt tidlig opp, pakket det grøvste og gikk ut for å spise frokost. Så var det å pakke for alvor, stue bagasjen inn på et oppbevaringsrom og legge ut på tur for å hente leiebil hos Avis i East 43rd Street. Vi la inn litt sightseeing på veien, og fikk med oss både Grand Central Station og FN-bygningen. Grand Central er det nok flere enn jeg som husker fra den svært minneverdige ball-scenen i filmen "Fisher King". Og så fikk enkelte gjort litt shopping...

Jeg gruet litt for å krysse byen i en svær, 7-seters Chevrolet, men det gikk helt greit. Vi kom oss til hotellet, fikk lastet inn bagasjen, og så kjørte vi avsted, mot New Bedford, der vi hadde tenkt å overnatte. På veien kjørte vi innom New Rochelle, Greenwich, Guilford, og til slutt New Bedford. Der var det ingen hotellrom å oppdrive, så vi fortsatte nesten helt ut på Cape Cod. Klokken 24 svingte vi inn på Atlantic Motel med en gjeng overtrøtte barn.

23. juli 2007

Forferdelig ruskevær i dag. Men vi gjennomførte den planlagte turen over Brooklyn Bridge. Fantastisk bro, men vinden og regnet lagde hakkemat av paraplyene. Og vi ble våte til skinnet. Faktisk så våte at vi måtte kjøpe litt klær i Brooklyn. Vi fikk gått litt rundt i gatene innimellom regnbygene, men satte etterhvert kursen tilbake til hotellet. Dette blir vår siste hele dag i New York. I morgen skal vi hente leiebil klokken 13, og da kjører vi nordover, på vei mot New Hampshire.

23. juli 2007

Det regner i New York i dag. Og så dette som skulle være den store Brooklyn-dagen. Vi får se om vi kan få kjøpt oss noen paraplyer og trosse været. Klarte imidlertid likevel å gjennomføre en joggetur i Central Park. Og det var det en del andre som gjorde også. Har kjøpt kaffe på hjørnet og tar det litt rolig på hotellrommet.

22. juli 2007

Ny dag. Varmere i dag, solen steker. Vi kom oss ut i rimelig tid, med kurs for American Museum of Natural History. Vi tok frokosten på veien, på en hyggelig frokostkafé. Egg og toast og pannekaker. Vi la veien til museet om Dakota-bygningen, stedet der John Lennon ble skutt 8. desember 1980 (hvor var du da John Lennon ble skutt? Jeg satt og spiste frokost på kjøkkenet i Arvid Andresens vei 18B og hørte på den gamle radioen etter mormor). Vi tok hverandre i hendene, stilte oss i ring og sang samtlige vers av ”Imagine” med skjelvende røst. Nei, vi gjorde ikke det. Vi gikk videre til museet. Som var enormt. Det var bare å stupe inn og prøve å få med seg så mye som mulig i løpet av noen timer. Museet satte standard for utstilling av dyr i naturlige omgivelser på 1930-tallet. Og mye minnet jo på en måte om zoologisk museum på Tøyen, bare mye, mye større. Okay, og bedre.

Vel ute av bygningen satte vi kurs for det sørøstre hjørnet av Central Park, for å dra innom lekebutikken omtalt i går, samt Nintendo-butikken, der Selma skulle kjøpe Nintendo DS (rosa). Vi tok en snarvei gjennom Central Park, og da vi nesten var gjennom, viste det seg at Vetle var den eneste som fremdeles visste hvilken retning vi skulle. Endelig en med stedsans i familien! Det ble handlet på lekebutikk og det ble handlet Nintendo DS. Og det ble en del trasking fram og tilbake.

Helt til vi fant Museum of Modern Art (MoMa), som var dagens kulturelle alibi. Hvis noen lurer på om det er greit å gå barbent på MoMa, kan jeg opplyse om at det er det ikke. Ikke spør meg hvorfor (det turte ikke jeg). Vi klatret rundt i etasjene, så mye rart og noe kjent. Picasso, Chagall, Matisse, Pollock, Monet, Rodin, for å nevne noen.

Plutselig merket vi at vi har gått fryktelig langt på noen få dager. Plutselig ville vi hjem til hotellet og bare sløve. Så det gjorde vi. Og jeg leste ut Paul Austers Travels in the Scriptorium, som jeg kjøpte på Charles de Gaulle. Veldig bra. Auster skuffer aldri.

Middag inntok vi på en gresk restaurant på hjørnet.

21. juli 2007

Nok en dag er over i The Big Apple. Dagen startet rundt klokken 7, og vi var vel ute omtrent klokken 8. Denne gangen kastet vi oss på vår eminente buss og kjørte nordover, gjennom Harlem og ned igjen på østsiden av Central Park. Ikke bare er det praktisk med disse rundturbussene, men de har guider som er et oppkomme av historiske detaljer. Faktisk så mye at det er håpløst å få med seg alt. Blant annet kan det opplyses at bygningen på dette bildet er verdens største episkopale kirke. Tenk det. Tar også med et bilde av bussen vi kjørte i dag.

Etter runden i Harlem (bildet) ble det nok mer improvisering, selv om noen nok hadde noen agendaer som gradvis kom tydeligere til syne. Vi spaserte litt nedover 5. Avenue, med avstikkere innom diverse butikker, samt Rockefeller Center. Etter en del vimsing fram og tilbake, blant annet innom leketøysbutikken FAO Schwarz, fant vi oss en undergrunnsstasjon og satte kursen mot SoHo. Dette er en bydel som har fått navnet sitt fordi den ligger "south of Houston Street". Det visste du sikkert, men det du kanskje ikke visste (i alle fall visste ikke jeg det), er at Houston ikke uttales som byen i Texas, men som "Haosten". Lært noe nytt i dag òg.

Ja, altså, SoHo, ja. Hrm. Her gikk nok kanskje både bankkort og kredittkort varme. Her var vi innom mange butikker og handlet en god del. Kanskje mest på Oilily. Det var særlig i Prince Street alle butikkene lå. Masse merkebutikker (Diesel, Mexx, Replay, Banana Republic), men mye på salg.

Vi fikk etter hvert nok å bære på, og satte kursen hjem litt tidligere enn vi har gjort ellers. Det gjør også at jeg kan få ut dette før døgnet mitt med nett er over. Vet ikke helt når jeg er på nett neste gang, men sikkert før tirsdag, da vi leier bil og setter kursen mot New Hampshire.

20. juli 2007

Nok en tidlig morgen. Jeg var oppe ca. 06 og tok en times joggetur i Central Park. Så var det ut i kaoset igjen. Vi tok undergrunnen rett ned til Battery Park for å komme oss ut til Liberty Island (Frihetsgudinnen). Denne gangen lyktes det oss å komme oss ut, men grunnet noe svak reiseledelse, hadde en eller annen klart å forveksle de allerede kjøpte og betalte fergebillettene med inngangsbilletter til selve statuen. Dermed sto vi der med dobbelt sett fergebilletter, men ingen billetter til å komme opp i statuen. Trøsten var at det ikke fantes slike billetter å oppdrive. Spør ikke meg hvorfor. Kanskje de har sluttet å slippe folk opp i statuen pga. terrorfrykt? Vi ruslet rundt på øya, og fikk blant annet vite at mesteparten av kobberet i statuen kommer fra Norge, nærmere bestemt Karmøy, fraktet til NY med båten ”Sørlandet”. Stilig.

Vi tok fergen tilbake til Manhattan, via Ellis Island. Nå var planen å ta bussen til Chinatown, spasere gjennom og opp til Greenwich Village via Little Italy. Som sagt så gjort (med en liten avstikker innom Ground Zero). Det røynet litt på for noen hver, men vi kom da fram til et koselig spisested i GW til slutt, ved navn ”Smörgåschef”. Hm, svensk restaurant midt i GW, tenkte vi. Greit nok. Det så hyggelig ut, og menyen bød på mye godt, blant annet gravlaks og jarlsbergost. Maten kom på bordet, og mot slutten av måltidet kom en mann bort til bordet og lurte på om vi var norske. Jo, det måtte vi jo innrømme. Han viste seg å være eieren, Morten Sohlberg, fra Asker, som var like gammel som oss og hadde gått på Nesbru videregående samtidig som oss. Snodig. Vi fikk et ekstra glass vin hver på husets regning og en hyggelig prat.

Etter dette ble det spasering på litt lykke og fromme, med en slags kurs hjemover. Vi ruslet litt rundt i GW, var innom noen bokhandlere og små sjapper. Vi penset inn på 5. Avenue, ramlet inn i en og annen klesbutikk, men klarte til slutt å finne en passende undergrunnsstasjon. Nok en dag i NY gjennomført med stil, til tross for såre føtter og slitne knær.

19. juli 2007

Dagen begynte tidlig. Vi hadde nok en del tidsforskjell i kroppen fremdeles, og ingen klarte å sove særlig mye lenger enn til 06. I løpet av natten var dilemmaet: varme, eller bråk fra airconditionmaskinen (og finnes det egentlig et godt norsk ord for dette apparatet? Gammelt oversetterproblem.)

Vi var altså tidlig ute på gaten, og satte kursen sørover, mot Time Square. Derfra hadde vi tenkt å komme oss på den ene eller andre måten til Battery Park for å ta båten ut til Frihetsgudinnen. Men planene skulle komme til å endre seg. Etter å ha gått et lite stykke sørover på Broadway, ble vi hijacket av et selskap som driver med turistbusser. Sånne med åpen annenetasje, vet dere, som er så vanlig i storbyer. Det finnes mange forskjellige selskaper, og vi slo altså til på det første og det beste. It seemed like a good idea at the time. Blå busser. Hopp av og på når og hvor du vil. Billett for tre dager.

Vi kjørte til Time Sqaure, Gjennom Theater Distric og Garment District, forbi Madison Square Garden og til 42. Street. Der hoppet vi av og gikk østover til vannkanten for å ta båt, Circle Line, som var inkludert i det fantastiske før omtalte tilbudet. Vi fikk oss en fergetur nedover Hudson River, forbi Ellis Island, rundt Frihetsgudinnen og tilbake igjen, med New Jersey som bakgrunn i øst.

Etter denne forfriskende maritime eskapaden var det en lise å få fast grunn under føttene igjen. Vi spaserte tilbake bortover 42. Street, denne gang vestover samt på den andre siden av veien for variasjonens skyld. Nesten framme ved Time Square ble vi på mystisk vis lokket inn i en skobutikk, Skechers, der både Vetle og Selma ble skodd. Det er litt pussig. Butikkene bugner jo av alskens varer, men betjeningen og servicen minner på mange måter litt om Øst-Berlin i gode gamle dager. Noen står i kassa, noen hjelper kundene, noen henter på lager og noen står i døren og sier hei og ha det. Ber man den som står i kassa om å hjelpe til med å finne sko, eller prøver å betale til den som henter på lager, blir det full forvirring og stor ståhei.

Vi kom oss på bussen igjen, denne gangen fast bestemt på å bli med helt ned til Battery Park for å ta båt ut til Frihetsgudinnen og ta henne i nærmere øyesyn. Vi hadde ikke fått nok av sjølivet, så det ut til. Bussturen er vel i seg selv ikke så veldig lang, men grunnet stor trafikk (blant annet på grunn av en gasseksplosjon i nærheten av Grand Central Station) tok det jammen sin tid. Da vi var vel framme var vi både sultne og tørste, og endte på et lite spisested.

Vi fant til slutt ut hvor billetter til båten var å få kjøpt (Fort Clinton), men muligens på grunn av en konsert, var det slutt på fergetrafikken for i dag. Vi måtte slukøret gjøre vendereis, og bestemte oss for å hoppe på bussen igjen, og hoppe av i Greenwich Village. På grunn av en noe uoppmerksom guide på bussen, kom vi oss ikke av der vi hadde tenkt, men måtte bli med til neste holdeplass. Vi endret planene lynraskt, og bestemte oss for å gjøre unna Empire State Building mens vi fremdeles hadde litt krefter igjen.

Empire State Building er atter NYs høyeste bygg, men blir snart slått av Freedom Tower, som er under bygging der det nordre Twin Tower sto. Vi tok heisen opp, først til 80. etasje, og deretter opp til 86., der observatoriet er. Med dotter i ørene og litt skeptiske (der går litt høydeskrekk i familien), kom vi oss ut på terrassen. Det var egentlig ikke så skummelt, for det var så høyt at det var helt absurd. God utsikt i alle retninger, og jeg gjorde til og med tjeneste som guide for en eldre inder, som ikke ante hva noe av det han så, var. Følte meg svært godt informert.

Vel nede igjen, var det ikke mulig å få Selma forbi Macy’s uten å måtte ty til fysisk makt. Det prøvde vi heller ikke på, dermed gikk gutta på Starbucks mens jentene raste rundt i gudene vet hvor mange kvadratkilometer med butikker. De kom tilbake et kvarter etter avtalt tid, med fangst.

Det var på tide å komme seg hjem, men vi var langt fra hjemme og langt fra nærmeste bussholdeplass. Vi debuterte på undergrunnen. For 2 dollar pr hode (Vemund gikk gratis) fikk vi en klam og litt forvirrende opplevelse i det underjordiske. Vi spurte mange om hjelp, fikk mange motstridende og direkte gale opplysninger, men kom oss helt greit fram til 79. Street, som bare er to kvartaler nord for 77. Street, der hotellet vårt ligger. Litt proviantering på en utrolig butikk på hjørnet med alt man kan begjære av matvarer, og vi var klare for å søke dekning på hotellet.