I dag var den store
Boston-dagen. Vi prøvde å komme oss avgårde relativt tidlig, men klokka ble vel 11 før vi var på vei. Vi la turen innom (utom)
Gloucester og
Cape Ann for å smake litt på strandlivet før vi satte kursen mot mer urbane strøk. Fine strender, men litt Hvalstrand-følelse etter å ha blitt vant til vår rolige krok i
Lake Winnipesaukee.
Etter litt bading og sandslottbygging, satte vi oss i bilen og kjørte til
Boston. Det vil si, etter advarsler om grusomme trafikkforhold både i guideboken og fra lokale kjentfolk, satte vi bilen fra oss i Riverside og tok toget inn. Det vil si, vi hadde tenkt å ta toget. Her fikk vi litt NSB-følelse, for det var buss for bane det meste av veien, noe som gjorde at turen inn til sentrum tok en del lenger tid enn vi hadde tenkt.
Men inn kom vi, og ettersom vi ikke hadde all verdens med tid, tok vi den lettvinte løsningen og fulgte
Freedom Trail. Det er en rute som er godt merket og som går forbi de viktigste historiske høydepunktene i byen.
Boston er jo en by som er spekket med amerikansk historie, særlig knyttet til
uavhengigheten i 1776.
Så mye mer ble det ikke tid til, i og med at vi måtte tråkle oss hjem også. Men vi fikk et godt inntrykk av byen. Veldig hyggelig og sjarmerende. Hjemme igjen i tolv-tiden, med et par sovende barn, og ett lesende.
I dag var den store Boston-dagen. Vi prøvde å komme oss avgårde relativt tidlig, men klokka ble vel 11 før vi var på vei. Vi la turen innom (utom) Gloucester og Cape Ann for å smake litt på strandlivet før vi satte kursen mot mer urbane strøk. Fine strender, men litt Hvalstrand-følelse etter å ha blitt vant til vår rolige krok i Lake Winnipesaukee.
Etter litt bading og sandslottbygging, satte vi oss i bilen og kjørte til Boston. Det vil si, etter advarsler om grusomme trafikkforhold både i guideboken og fra lokale kjentfolk, satte vi bilen fra oss i Riverside og tok toget inn. Det vil si, vi hadde tenkt å ta toget. Her fikk vi litt NSB-følelse, for det var buss for bane det meste av veien, noe som gjorde at turen inn til sentrum tok en del lenger tid enn vi hadde tenkt.
Men inn kom vi, og ettersom vi ikke hadde all verdens med tid, tok vi den lettvinte løsningen og fulgte Freedom Trail. Det er en rute som er godt merket og som går forbi de viktigste historiske høydepunktene i byen. Boston er jo en by som er spekket med amerikansk historie, særlig knyttet til uavhengigheten i 1776.
Så mye mer ble det ikke tid til, i og med at vi måtte tråkle oss hjem også. Men vi fikk et godt inntrykk av byen. Veldig hyggelig og sjarmerende. Hjemme igjen i tolv-tiden, med et par sovende barn, og ett lesende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar