Vi kom oss ut av motellet og tenkte oss ut på Cape Cod. Men først måtte vi ha frokost. Vi stanset i Falmouth, der vi fant oss en liten frokostrestaurant. Så kjørte vi videre utover. Vi skjønte etter hvert at det ville ta for lang tid å kjøre helt ut til spissen, Provincetown, så vi tok en avstikker ned til kysten, rett før Hyannis, i en bukt som het Craigville Beach. Der fikk Selma badet litt mens vi andre vasset, og så smakte vi på den lokale clam chowder. Fantastiske strender og nydelige hytteområder. Men dyrt å parkere og langt mellom de offentlige strendene.
Vi bestemte oss for å snu, og kjøre nordover til Plymouth. Vi hadde allerede bestilt billetter til Mayflower II og Plimoth Plantation. Vi dro først til båten, som ligger ved kai i Plymouth. Båten er en tro kopi av den opprinnelige Mayflower, som ingen vet hvor er blitt av. Mayflower II er bygd i 1957, og har gjort samme reisen som den første båten. Utrolig at drøyt hundre mennesker gjorde turen over Atlanteren i en såpass liten båt, en tur som tok to måneder i 1620.
Plimoth Plantation ligger litt sør før Plymouth, og har blant annet en landsby som skal være en autentisk gjenskapt landsby fra 1627. Innbyggerne er skuespillere som snakker slik de gjorde på den tiden, og som oppfører seg slik også. De har sin egen historie som de holder seg til og forteller om. Nevner du noe fra vår tid, skjønner de ikke hva du snakker om. Det er også en indianerlandsby der, som er slik de bodde da pilegrimene kom.
Fra Plymouth kjørte vi mot Boston, der vi hadde tenkt å være noen timer. Vi skjønte fort at vi ikke ville få nok tid hvis vi skulle rekke fram til Winnipesaukee. Derfor kjørte vi tvers gjennom, og tok heller en stopp i Salem, åstedet for de beryktede hekseprosessene på 1690-tallet. Der fikk vi også spist litt. En vanskelig by å finne fram i, men vi fant til slutt veien ut, og satte kurs for New Hampshire og sommerstedet der vi skal være en uke hos venner. Kom fram ca. 22.30, til et fantastisk hus ved en fantastisk innsjø. Dette er sommersted for de mer velsituerte. Blant annet har Drew Barrymore visstnok et feriested her.
Vi fikk oss et hyggelig kveldsmåltid med ost, kjeks og vin, og så var det bysselalle.
Vi bestemte oss for å snu, og kjøre nordover til Plymouth. Vi hadde allerede bestilt billetter til Mayflower II og Plimoth Plantation. Vi dro først til båten, som ligger ved kai i Plymouth. Båten er en tro kopi av den opprinnelige Mayflower, som ingen vet hvor er blitt av. Mayflower II er bygd i 1957, og har gjort samme reisen som den første båten. Utrolig at drøyt hundre mennesker gjorde turen over Atlanteren i en såpass liten båt, en tur som tok to måneder i 1620.
Plimoth Plantation ligger litt sør før Plymouth, og har blant annet en landsby som skal være en autentisk gjenskapt landsby fra 1627. Innbyggerne er skuespillere som snakker slik de gjorde på den tiden, og som oppfører seg slik også. De har sin egen historie som de holder seg til og forteller om. Nevner du noe fra vår tid, skjønner de ikke hva du snakker om. Det er også en indianerlandsby der, som er slik de bodde da pilegrimene kom.
Fra Plymouth kjørte vi mot Boston, der vi hadde tenkt å være noen timer. Vi skjønte fort at vi ikke ville få nok tid hvis vi skulle rekke fram til Winnipesaukee. Derfor kjørte vi tvers gjennom, og tok heller en stopp i Salem, åstedet for de beryktede hekseprosessene på 1690-tallet. Der fikk vi også spist litt. En vanskelig by å finne fram i, men vi fant til slutt veien ut, og satte kurs for New Hampshire og sommerstedet der vi skal være en uke hos venner. Kom fram ca. 22.30, til et fantastisk hus ved en fantastisk innsjø. Dette er sommersted for de mer velsituerte. Blant annet har Drew Barrymore visstnok et feriested her.
Vi fikk oss et hyggelig kveldsmåltid med ost, kjeks og vin, og så var det bysselalle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar