19. juli 2007

Dagen begynte tidlig. Vi hadde nok en del tidsforskjell i kroppen fremdeles, og ingen klarte å sove særlig mye lenger enn til 06. I løpet av natten var dilemmaet: varme, eller bråk fra airconditionmaskinen (og finnes det egentlig et godt norsk ord for dette apparatet? Gammelt oversetterproblem.)

Vi var altså tidlig ute på gaten, og satte kursen sørover, mot Time Square. Derfra hadde vi tenkt å komme oss på den ene eller andre måten til Battery Park for å ta båten ut til Frihetsgudinnen. Men planene skulle komme til å endre seg. Etter å ha gått et lite stykke sørover på Broadway, ble vi hijacket av et selskap som driver med turistbusser. Sånne med åpen annenetasje, vet dere, som er så vanlig i storbyer. Det finnes mange forskjellige selskaper, og vi slo altså til på det første og det beste. It seemed like a good idea at the time. Blå busser. Hopp av og på når og hvor du vil. Billett for tre dager.

Vi kjørte til Time Sqaure, Gjennom Theater Distric og Garment District, forbi Madison Square Garden og til 42. Street. Der hoppet vi av og gikk østover til vannkanten for å ta båt, Circle Line, som var inkludert i det fantastiske før omtalte tilbudet. Vi fikk oss en fergetur nedover Hudson River, forbi Ellis Island, rundt Frihetsgudinnen og tilbake igjen, med New Jersey som bakgrunn i øst.

Etter denne forfriskende maritime eskapaden var det en lise å få fast grunn under føttene igjen. Vi spaserte tilbake bortover 42. Street, denne gang vestover samt på den andre siden av veien for variasjonens skyld. Nesten framme ved Time Square ble vi på mystisk vis lokket inn i en skobutikk, Skechers, der både Vetle og Selma ble skodd. Det er litt pussig. Butikkene bugner jo av alskens varer, men betjeningen og servicen minner på mange måter litt om Øst-Berlin i gode gamle dager. Noen står i kassa, noen hjelper kundene, noen henter på lager og noen står i døren og sier hei og ha det. Ber man den som står i kassa om å hjelpe til med å finne sko, eller prøver å betale til den som henter på lager, blir det full forvirring og stor ståhei.

Vi kom oss på bussen igjen, denne gangen fast bestemt på å bli med helt ned til Battery Park for å ta båt ut til Frihetsgudinnen og ta henne i nærmere øyesyn. Vi hadde ikke fått nok av sjølivet, så det ut til. Bussturen er vel i seg selv ikke så veldig lang, men grunnet stor trafikk (blant annet på grunn av en gasseksplosjon i nærheten av Grand Central Station) tok det jammen sin tid. Da vi var vel framme var vi både sultne og tørste, og endte på et lite spisested.

Vi fant til slutt ut hvor billetter til båten var å få kjøpt (Fort Clinton), men muligens på grunn av en konsert, var det slutt på fergetrafikken for i dag. Vi måtte slukøret gjøre vendereis, og bestemte oss for å hoppe på bussen igjen, og hoppe av i Greenwich Village. På grunn av en noe uoppmerksom guide på bussen, kom vi oss ikke av der vi hadde tenkt, men måtte bli med til neste holdeplass. Vi endret planene lynraskt, og bestemte oss for å gjøre unna Empire State Building mens vi fremdeles hadde litt krefter igjen.

Empire State Building er atter NYs høyeste bygg, men blir snart slått av Freedom Tower, som er under bygging der det nordre Twin Tower sto. Vi tok heisen opp, først til 80. etasje, og deretter opp til 86., der observatoriet er. Med dotter i ørene og litt skeptiske (der går litt høydeskrekk i familien), kom vi oss ut på terrassen. Det var egentlig ikke så skummelt, for det var så høyt at det var helt absurd. God utsikt i alle retninger, og jeg gjorde til og med tjeneste som guide for en eldre inder, som ikke ante hva noe av det han så, var. Følte meg svært godt informert.

Vel nede igjen, var det ikke mulig å få Selma forbi Macy’s uten å måtte ty til fysisk makt. Det prøvde vi heller ikke på, dermed gikk gutta på Starbucks mens jentene raste rundt i gudene vet hvor mange kvadratkilometer med butikker. De kom tilbake et kvarter etter avtalt tid, med fangst.

Det var på tide å komme seg hjem, men vi var langt fra hjemme og langt fra nærmeste bussholdeplass. Vi debuterte på undergrunnen. For 2 dollar pr hode (Vemund gikk gratis) fikk vi en klam og litt forvirrende opplevelse i det underjordiske. Vi spurte mange om hjelp, fikk mange motstridende og direkte gale opplysninger, men kom oss helt greit fram til 79. Street, som bare er to kvartaler nord for 77. Street, der hotellet vårt ligger. Litt proviantering på en utrolig butikk på hjørnet med alt man kan begjære av matvarer, og vi var klare for å søke dekning på hotellet.