fisher king dance scene

Liten snutt fra filmen "Fisher King", der det danses i Grand Central Station, New York.

12. august 2007

Da er vi vel hjemme igjen, etter noen lange flyturer og en natt som forsvant. Alt er gått greit, men vi er vel ikke helt i toppform og klare for ny uke med jobb og fotballskole. Det blir nok tidlig i seng. En fantastisk ferie er slutt. Takk for følget!

11. august 2007

Dagen i dag blir trolig såpass forutsigbar at jeg like godt kan skrive om den før den har begynt, mens jeg vet at jeg har nettdekning. Vi skal inn til flyplassen igjen og drive omkring til flyet vårt går, kl. 19.10. Det blir nok en spennende og innholdsrik dag vi sent vil glemme. Det blir en lang flytur også, med mellomlanding i Paris. Lander på Gardermoen kl. 14.55 lokal tid. Norway - here we come.

10. august 2007

Så var det avreise fra Houston. Vi fikk pakket sakene, som hadde vokst betraktelig siden sist, og ble kjørt ut til flyplassen. Der skulle det vise seg at avgangen var utsatt et par timer, så det ble en lang og hyggelig venteperiode som alle satte stor pris på.

Til slutt var flyet i luften, og tre timer og ni minutter senere landet vi på JFK Airport i New York. Lett yr, og faktisk ganske kaldt. Særlig i forhold til Houston. Vi tok taxi til nærmeste Howard Johnson, et ganske sjabert hotell, der vi hadde bestilt rom. Tre overtrøtte barn ligger i øyeblikket og spreller i sengene. God natt.

9. august 2007

Siste hele dag i Houston... Vi tok en tur inn til downtown, City Hall og ned i tunnellsystemet. Merkelige greier. Tunneler med spisesteder og butikker, som binder forretningsbyggene sammen. Vi spiste lunsj der nede, tok en tur opp i Chase Tower (Texas' høyeste bygg, på 75 etasjer), før vi dro hjem til bassenget.

Glemte visst å nevne at det var en liten mann som lærte seg å svømme i går. I dag både stuper han og tar "360". Ivrig liten fyr. Nå bærer det mot middag, med mulighet for en liten handletur til kvelden. Det er særlig en litt større mann her, som har planer om å gå til anskaffelse av et luftgevær. Skulle være en smal sak her hvor hver tredje bilist har et våpen i bilen.

8. august 2007

Nokså innholdsløs dag for undertegnede. Har nok gått på en smell, og ble i grunnen liggende og sove hele dagen. Resten av flokken hadde krefter nok til å begi seg ut til Katy Mills, et shopping-mekka et stykke unna. Utpå kvelden dro vi alle sammen til Lupe's for å spise middag. Nam-nam.

7. august 2007

Denne dagen ble tilbrakt lokalt i Houston, med en ekskursjon i "nærmiljøet". Her må man jo ut på en firefelts motorvei bare man skal bort til kiosken. Vi kjørte bort til et område som heter Montrose, der det etter sigende skulle være litt koselig, hipt og kult. Altså et svært passende område for oss. Vi var innom noen små butikker og et kunstmuseum, Menil. Der var det dessverre stengt, men vi kom oss inn på Rothko-kapellet (bildet), et kapell for alle slags trosretninger. Stilig og stemningsfullt.

Fryktelig varmt i dag. Vi spiste lunsj på Cafe Empire, og satte etter hvert kursen hjemover for å bade litt og tenne opp grillen. Så nå blir det middag.

6. august 2007

Dagen startet med pakker og sang på sengen. Men så var det ut i verden igjen. Vi spiste frokost på hotellet, før vi la veien innom Alamo en gang til, denne gangen innenfor åpningstid. Særlig var minstemann opptatt av å se klærne til Davy Crockett og kanskje noen pistuser og geværer. Han ble godt fornøyd.

Så bar det til Sea World, der vi tilbrakte resten av dagen. Berg-og-dalbaner, show med spekkhoggere og delfiner, samt bading. Veien hjem ble lang, og ganske mørk. Men vi holdt oss våkne bak rattet og kom trygt hjem.

5. august 2007

Vi dro av gårde fra Austin etter en rask frokost på hotellet. Vi kjørte mot Bandera, men la turen innom San Marcos, der det har klumpet seg en mengde outlets med billige klær og den slags. Enkelte fikk handlet litt, før vi kjørte inn i Hill Country.

Bandera er en gammel cowboy-by, som ser ut som den er klippet rett ut av en film. Artig sted. Så var det å komme seg til San Antonio.

Vel framme på hotellet, satte vi fra oss bagasjen og gikk bort til Alamo, fortet der texanerne ble slaktet ned av mexikanerne i 1836, men som like fullt er ”the shrine of texan freedom”. Det var vel først og fremst slavehandelen de forsvarte, men det snakkes det ikke så høyt om. Her falt blant annet Davy Crockett.

Litt bading og stell på hotellet, så var vi klare for den berømmelige River Walk, en ganske så overfylt turistmaskin. Her må man bestemme deg for om det er kunstig og kvalmt, eller kreativt og koselig. Jeg havnet vel et sted midt i mellom. Vi fikk spist, drukket og kom oss hjem i seng.

4. august 2007

Vi kom oss avgårde relativt tidlig, og skulle altså til Austin, verdens musikkhovedstad. Det var ikke mer enn et par timers kjøring, så var vi framme. En fin avveksling etter Houston, som er ganske paddeflat og kjedelig, når sant skal sies. Og det skal det jo noen ganger.

Austin er hovedstad i Texas, og en ganske sjarmerende by. Moderne høyhus, staselige bygninger (blant annet Capitol) og litt mer sjabre strøk (6th street) i skjønn forening. Vi ruslet litt rundt, med et avbrekk med bading i Barton Springs, en dam som fylles av en naturlig kilde. Faktisk litt kaldt i vannet.

Da kvelden falt på, stilte vi oss opp sammen med noen hundre andre på Congress Avenue Bridge for å se flaggermusene legge ut på nattens jakt. Der holder nemlig verdens største urbane flokk av Mexican free-tailed bats til. Og de flakset rundt, dog ikke i den store svermen vi hadde forestilt oss.

Til slutt vendte vi nesen mot hotellet, et Best Western-hotell litt i utkanten av byen. Vi ble litt urolige da det hang en advarsel på veggen om at cricket-sesongen er i gang, og at disse litt ekle og nokså store skapningene gjerne vil inn på rommene. Men vi fant ingen, og skal nok sove godt.

3. august 2007

Rimelig sløv dag i Houston. Det er varmt og fuktig, men ikke så ille som det kan være, får vi høre. Kjørt litt rundt, barna har badet en del i bassenget. Lunsj på Madeleine, litt rundt i butikker.

Hjemme igjen ble det litt mer sløving, før verten og jeg tok oss en tur ut. Endte på en bar, med god stemning og godt øl. Resten av familien satt hjemme og spiste etter sigende en herlig TexMex-middag.

Alt er klart for helgeturen, som går til Austin og San Antonio, med en overnatting på hvert sted. Hjemme igjen på mandag, og vet ikke helt om jeg får rapportert i mellomtiden.

2. august 2007

Vi kom oss ut av det noe shabby Motel Super 8, og satte i første omgang kursen mot Greenwich for å spise frokost. Kjørte gjennom både Old Greenwich og resten før vi fant oss et frokoststed. Fantastisk mange enorme hus og enorme eiendommer.

Deretter bar det mot New York og JFK Airport for å ta fly til Houston. Flyet var et par timer forsinket, men vi kom da fram til slutt. Varmt, klamt, men koselig hos gode venner. Her blir vi en snau uke. Vi får se hva vi finner på i morgen.

1. august 2007

Siste dag ved Lake Winnipesaukee. Vi startet dagen med frokost på Little Jimmy’z i Farmington. Pannekaker og omeletter og ristet brød til den store gullmedalje. En skikkelig frokostbule. Så var det tilbake til hytta for å ta noen siste turer på vannski og tube, hive i seg litt mat og pakke bilen.

Det bør kanskje sies noen ord om denne ”hytta” vi nå har bebodd i en uke. Den er vel heller hva i alle fall jeg ville kalle et ganske så romslig hus. Tre meter fra vannet, med brygge og ”carport” til båten. ”Hytta” har to etasjer og hadde ingen problemer med å gi god plass til to familier. Ellers er hytta utstyrt med alt man kunne ønske seg (dog ingen mobildekning og ikke trådløst nett).

Etter noen rørende avskjedsscener var vi atter på vei, denne gangen sørover, med kurs for Greenwich og Stamford, der vi hadde bestilt rom på Motel Super 8. Vi kjørte nokså direkte, og fant motellet som ved magi, helt uten kart eller veibeskrivelser. Et nokså ”seedy” overnattingssted, men rimelig. Middag tok vi på en Subway i nabolaget.

31. juli 2007

Ny dag med knallvær. I dag skulle vi ut og fly. Verten er jo pilot, må vite. Og han hadde leid en Cessna 172 på Laconia Airport. Vi fikk en halvtimes tur hver på vingene, og de som ville fikk til og med styre (men ikke si det til noen). Cessnaen er et 4-seters lite fly, og det husket en del selv om været var strålende. På et tidspunkt ville piloten prøve en "stall", og de som vet hva det er, vet også at det kilte ganske voldsomt i magen.

Alle kom seg heldigvis trygt ned på landjorda igjen. Så var det tilbake til hytta, med bading og vannski. Og nå er grillen varm, så det er på tide å avslutte.

30.juli 2007

Og i dag skulle vi ha den store shopping-dagen. Vi kom oss avgårde i 10-tiden, tok frokosten på Dunkin' Donut og satte avsted mot North Conway, der alle factory outletsene befinner seg. Kjente og ukjente merker - billig. Det ble handlet klær og sko over en lav sko (ha-ha). Det var vel til og med jeg, som ikke er den store shopping-helten, som gjorde de fleste kjøpene. Timene og pengene gikk, og middag spiste vi på Applebee's. Så var det hjem, slitne og blakke. Til et glass hjemmelagd strawberry margarita.

29. juli 2007

I dag var den store Boston-dagen. Vi prøvde å komme oss avgårde relativt tidlig, men klokka ble vel 11 før vi var på vei. Vi la turen innom (utom) Gloucester og Cape Ann for å smake litt på strandlivet før vi satte kursen mot mer urbane strøk. Fine strender, men litt Hvalstrand-følelse etter å ha blitt vant til vår rolige krok i Lake Winnipesaukee.

Etter litt bading og sandslottbygging, satte vi oss i bilen og kjørte til Boston. Det vil si, etter advarsler om grusomme trafikkforhold både i guideboken og fra lokale kjentfolk, satte vi bilen fra oss i Riverside og tok toget inn. Det vil si, vi hadde tenkt å ta toget. Her fikk vi litt NSB-følelse, for det var buss for bane det meste av veien, noe som gjorde at turen inn til sentrum tok en del lenger tid enn vi hadde tenkt.

Men inn kom vi, og ettersom vi ikke hadde all verdens med tid, tok vi den lettvinte løsningen og fulgte Freedom Trail. Det er en rute som er godt merket og som går forbi de viktigste historiske høydepunktene i byen. Boston er jo en by som er spekket med amerikansk historie, særlig knyttet til uavhengigheten i 1776.

Så mye mer ble det ikke tid til, i og med at vi måtte tråkle oss hjem også. Men vi fikk et godt inntrykk av byen. Veldig hyggelig og sjarmerende. Hjemme igjen i tolv-tiden, med et par sovende barn, og ett lesende.

28. juli 2007

Regn i dag. Men varmt og godt likevel. Vi hadde egentlig tenkt å fly over Winnipesaukee i småfly, men på grunn av været utsatte vi det til tirsdag. Vi var innom flyplassen, og på veien dro vi innom Wal Mart. Lunsjen spiste vi på Patrick's. Da kvelden kom dro vi voksne fra alle barna og spiste hummer på Sandy Point. Barna klarte seg fint alene, og det gjorde jammen vi òg.

27. juli 2007

Slapp dag i New Hampshire. Det er varmt og klamt, og det beste er egentlig å oppholde seg i vannet. Det blir mye bading. I dag har vi egentlig ikke gjort så mye. Vi har vært en tur på den lokale K-mart, der barna har sett den nye Simpson's-filmen, mens mødrene har fått stelt neglene og jeg har vimset rundt i bokhandel og platesjappe. Lunsj på Chinese Buffet. Harry og smakløst, men mye og godt.

26. juli 2007

Nok en dag er over, den første hele dagen ved Lake Winnepesaukee i New Hampshire. Her er det godt og varmt, både i lufta og i vannet. Bading er ikke noe problem, selv for en frossenpinn som meg. Vi bor i et flott sommerhus rett ved vannkanten. Vi har båt til disposisjon, og har vært på tur til Wolfeboro, samt diverse turer rundt på vannet, både med "tube" og på vannski. Et riktig sommerparadis.

25. juli 2007

Vi kom oss ut av motellet og tenkte oss ut på Cape Cod. Men først måtte vi ha frokost. Vi stanset i Falmouth, der vi fant oss en liten frokostrestaurant. Så kjørte vi videre utover. Vi skjønte etter hvert at det ville ta for lang tid å kjøre helt ut til spissen, Provincetown, så vi tok en avstikker ned til kysten, rett før Hyannis, i en bukt som het Craigville Beach. Der fikk Selma badet litt mens vi andre vasset, og så smakte vi på den lokale clam chowder. Fantastiske strender og nydelige hytteområder. Men dyrt å parkere og langt mellom de offentlige strendene.

Vi bestemte oss for å snu, og kjøre nordover til Plymouth. Vi hadde allerede bestilt billetter til Mayflower II og Plimoth Plantation. Vi dro først til båten, som ligger ved kai i Plymouth. Båten er en tro kopi av den opprinnelige Mayflower, som ingen vet hvor er blitt av. Mayflower II er bygd i 1957, og har gjort samme reisen som den første båten. Utrolig at drøyt hundre mennesker gjorde turen over Atlanteren i en såpass liten båt, en tur som tok to måneder i 1620.

Plimoth Plantation ligger litt sør før Plymouth, og har blant annet en landsby som skal være en autentisk gjenskapt landsby fra 1627. Innbyggerne er skuespillere som snakker slik de gjorde på den tiden, og som oppfører seg slik også. De har sin egen historie som de holder seg til og forteller om. Nevner du noe fra vår tid, skjønner de ikke hva du snakker om. Det er også en indianerlandsby der, som er slik de bodde da pilegrimene kom.

Fra Plymouth kjørte vi mot Boston, der vi hadde tenkt å være noen timer. Vi skjønte fort at vi ikke ville få nok tid hvis vi skulle rekke fram til Winnipesaukee. Derfor kjørte vi tvers gjennom, og tok heller en stopp i Salem, åstedet for de beryktede hekseprosessene på 1690-tallet. Der fikk vi også spist litt. En vanskelig by å finne fram i, men vi fant til slutt veien ut, og satte kurs for New Hampshire og sommerstedet der vi skal være en uke hos venner. Kom fram ca. 22.30, til et fantastisk hus ved en fantastisk innsjø. Dette er sommersted for de mer velsituerte. Blant annet har Drew Barrymore visstnok et feriested her.

Vi fikk oss et hyggelig kveldsmåltid med ost, kjeks og vin, og så var det bysselalle.